Raundalen fortjener bedre enn å være oppstigningskorridor for fallskjermflyene fra Bømoen
Åpent brev til kommunestyret i Voss herad
Kommunestyret,
Raundalen er et etablert hytte- og friluftsområde. Naturen, stillheten og det naturlige lydmiljøet har gjennom generasjoner vært en vesentlig del av områdets verdi. Nettopp derfor reagerer vi på hvordan dalen i dag brukes av fallskjermflyene fra Bømoen.
Flytrafikken knyttet til fallskjermvirksomheten utgjøres i stor grad av en Cessna 208B Grand Caravan med tysk registrering D-FLOC. Flyet, med serienummer 208B-0578, er registrert i tilknytning til Sky Business Rent GmbH i Tyskland. D-FLOC har også vært benyttet i fallskjermvirksomhet flere steder i Europa.
Gjennom store deler av fallskjermsesongen brukes Raundalen til oppstigning. Flyene bygger høyde over dalen før de returnerer mot Bømoen for utslipp av fallskjermhopperne. Resultatet er en gjentakende lydforurensning som gradvis har endret områdets naturlige lydmiljø. Dette handler ikke først og fremst om desibel. En støymåling kan vise at lovens grenseverdier er overholdt, men den kan ikke måle verdien av den stillheten som er gått tapt. Et område mister ikke sin karakter først når en juridisk grense overskrides. Det mister den når naturens egne lyder gjennom store deler av sesongen erstattes av gjentatt motorstøy.
Det hevdes ofte at flyplassen på Bømoen var der før den store hytteutbyggingen. Det argumentet treffer ikke sakens kjerne. Konflikten handler ikke om flyplassens eksistens, men om at bruken av den har endret seg vesentlig. Tidligere militær bruk og senere langt mer begrenset flyaktivitet kan ikke sammenlignes med dagens omfattende fallskjermflyvninger. Når bruken av et område endres så mye at belastningen på omgivelsene øker betydelig, må også konsekvensene vurderes på nytt.
Kommunestyret har et ansvar for å ta hensyn til etablerte hytte- og friluftsområder når utviklingen i et nærliggende område får nye og vesentlige konsekvenser. Etter vår oppfatning er dette ansvaret ikke fulgt opp. Voss herad har valgt å legge til rette for virksomheten. Da følger også et ansvar for de negative virkningene. Fordelene tilfaller i stor grad kommunen, turistnæringen og virksomheten selv. Belastningen legges på Raundalen.
Vi har tidligere henvendt oss til fallskjermklubben og bedt om at flyene i større grad skulle unngå å fly langt oppover Raundalen. Vi ba ikke om at virksomheten skulle opphøre. Vi ba om et minimum av hensyn. Det førte ikke til noen varig endring. Når frivillig hensyn ikke fungerer, er det kommunestyrets ansvar å fastsette rammene.
Raundalen er allerede påvirket av Bergensbanen. Det burde være et argument for å beskytte det naturlige lydmiljøet som fortsatt finnes, ikke for å legge enda en vedvarende kilde til lydforurensning over det samme området. Summen av belastningene er det kommunestyret må ta ansvar for.
Vi forventer derfor svar på noen enkle spørsmål. Hvorfor er det Raundalen som år etter år skal bære denne belastningen? Hvorfor tas ikke flere himmelretninger i bruk? Er dagens flymønster utelukkende et resultat av flyoperative vurderinger, eller har politiske prioriteringer også vært avgjørende? Hvilke konkrete vurderinger er gjort av hvordan den gjentatte lydforurensningen påvirker et etablert hytte- og friluftsområde?
Vi ber ikke om at fallskjermvirksomheten skal avvikles. Vi krever at kommunestyret setter grenser. Raundalen kan ikke fortsette å fungere som oppstigningskorridor for fallskjermflyene uten at hensynet til natur, friluftsliv og områdets naturlige lydmiljø gis reell vekt. Det må fastsettes en tydelig geografisk grense som skjermer dalen mot den gjentatte motorstøyen.
En familie kan kjøpe hytte i Raundalen fordi området forbindes med natur, friluftsliv og stillhet. Først etter overtakelsen oppdager de at dalen gjennom store deler av sesongen brukes som oppstigningskorridor for fallskjermfly. Er dette virkelig den utviklingen kommunestyret ønsker for Raundalen?
Kommunestyret skylder ikke bare dagens hytteeiere et svar. De skylder også framtidige kjøpere et ærlig svar. Skal Raundalen fortsatt markedsføres som et område for natur, friluftsliv og stillhet, samtidig som kommunen aksepterer den utviklingen som har gjort dalen til en oppstigningskorridor for fallskjermfly? Eller er tiden kommet for å erkjenne at dagens flymønster ikke lenger er forenlig med den karakteren som har gjort Raundalen til et attraktivt hytte- og friluftsområde?
Å unnlate å sette grenser er også et politisk valg.